Latskap, eller hva?
Eller så har jeg ingenting interessant å skrive om.
Det eneste som jeg kunne nevne er min erfaring om at man – som regel – betaler for merkenavnet og ikke for produktets kvalitet.
Jeg har opplevd det mange ganger: man kjøper den dyrere typen, bare fordi merkenavnet er velkjent og fordi emballasjen er veldesignert – mens produktet er egentlig ikke så kjempegodt som forventet. Kjedelig nok, ikke sant?
For en uhelbredelig og notorisk darksoul som meg – og som insisterer på å ha farget svart hår -, det gjør en forskjell. Den dyre L’Oréal hårfargen faktisk brente mitt hår mens fargen ikke ble så vakker og varig; mens de billige, no-name hårfargene – som man kan kjøpe på utlandet – virket bare fantastisk.
I dag, hadde jeg en svært lignende opplevelse.
I tillegg til å være avhengig av hårfarging, er jeg en forferdelig addikt av pulverkaffe.
Og jeg har nettopp fant ut at den billige First Price pulverkaffe’en – som er nesten pinlig å kjøpe – er egentlig ganske bra! Selv om den ikke kommer i gullfargede poser som Nescafé Extra Gold eller hvaffornoe, den smaker godt nok. (Okay, jeg drar nå og drikker min fjerde kopp… jeg sagde, at jeg var afhengig {og liger den danske skrivemåden, men dette er off topic her.})
For et spennende liv. Kan dere se nå hvordan interressante opplevelser jeg har i hverdagen?
