…at jeg liker dårlige vitser.
Jeg mener: vitser som er dårlige nok til å bli vurdert som smertelig gode. (Ikke obskønne eller diskriminerende vitser, mener jeg. Bare forferdelige.)
Min aktuelle favoritt: en fyr møter opp på kontoret og sier at han vil bytte navn.
Saksbehandleren spør ham: «greit, hva heter De?»
«Jens Likflue.»
«Å ja, jeg kan absolutt forstå at De vil gjerne hete noe annet. Hva tenkte De å bytte navnet til?»
«Josef Likflue.»
Smertelig nok?